lørdag 13. april 2013

Sørlandets vakreste utfordring...



Hove tri er et trialtlonarragement for alle som er glade i å bevege seg eller komme i bedre form. Konkurransen gjennomføres i vakre omgivelser på Tromøya her i Arendal og det er ingen krav om at du har deltatt på tidligere triathlon. Det viktigste er å ha det gøy og du kan velge mellom lang eller kort løype. Du kan lese mer om Hove tri her.

Hove tri arrangeres av den lokale triatlonklubben, Arendal triathlon, som jeg faktisk er medlem av. Noen triatlet vil jeg ikke kalle meg, men jeg er synes miljøet er meget hyggelig og medlemmene er flinke til å lære bort noen triks! Dessuten kan de skryte av å være landsdelens største triatlonklubb og de har fokus på vanlige mosjonister. Nå nærmerer startskuddet seg for årets happening. Søndag 16 juni og det er jammen ikke lenge til nei.



Sommerfuglene har allerede begynt å fly rundt nede i magen. Skal jeg virkelig utsette meg for dette en gang til? Husker veldig godt jeg lovet meg selv at jeg a.l.d.r.i skulle gjøre dette igjen når jeg var ferdig gjennomført i 2010. Men etter å ha vært tilskuer de siste to årene, har jeg funnet ut at plassen min hører hjemme på andre siden av gjerdet. Jeg vil være med å kjempe, først i vannet, så på sykkelen og tilslutt på beina, løpende inn til mål.

Det som er ekstra gøy i år er at det er så mange kjente som skal delta. Venner, kollegaer, felles bekjente og ikke minst familie. Det blir stor kamp internt kan du tro.

En ting jeg spesielt godt husker fra 2010 var frykten for å drukne i vannet. Hadde stilt meg meget dårlig strategisk sett (midt i foran) og ble regelrett svømt ned når startskuddet gikk. Albuer i ryggen og føtter sparket i ansiktet, et mildt sagt kaos. Startprosedyren har heldigvis endret seg betraktelig og jeg håper jeg får mulighet til å svømme i år fremfor den kavingen jeg erindrer så alt for godt fra 2010.

I fjor sommer gikk jeg til innkjøp av ny sykkel. En racer av typen Merida og satser selvfølgelig på at den gjør mye av syklingen alene. Haha, det er lov å håpe. Tilslutt er det bare å håpe at beina ikke er alt for stive, slik at jeg kan løpe fort gjennom den 5 km lange løypa og forhåpentligvis slå noen av min nærmeste konkurrenter. Jeg innehar nemlig utrolig mye konkurranseinstinkt til å være så lite konkurransemenneske.




Det viktigste vil uansett være å ha det gøy, utforde seg selv og se om kroppen er bra nok trent til å mestre en slik påkjenning.

Og for et adrenalinkick! Du blir høy på deg selv i lang tid, men det må være
lov når man sprenger personlige grenser! Sånn som jeg gleder meg. Sees vi?                              

Ha en fin lørdag dere:)

- Vibeke                    

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar